Jeg er veldig opptatt av å ta stiklinger og avlegger. Derfor er dette er et tema jeg stadig er innom, og det er utrolig morsomt når vi får flotte nye planter av nesten ingenting. I mitt siste innlegg fikk jeg en kommentar om at jeg feilaktig hadde omtalt en stikling som avlegger. Vedkomne har fullstendig rett, og jeg skrev feil. Her er derfor litt om forskjellen på stiklinger og avlegger.

avlegger

Noen arter av Kalanchoe danner ferdige små planter langs kanten av bladet. Normalt drysser disse ned på bakken og fortsetter egen vekst. Med ferdige røtter er det en avlegger som kan settes i egen potte for å starte sitt nye liv på egenhånd.

Det er mange begrep som blir bruk litt om hverandre i språket vårt. Stiklinger og avlegger vet jeg at er akkurat et slikt begrep som kan forvirre. Bare det at man «stjeler en avlegger» (som det heter) er oftest helt feil, selv om vi har gjort det i alle de årene jeg kan huske. Siden vi kniper av et stoppskudd eller et blad for å lage en ny plante er det egentlig en stikling vi stjeler! På folkemunne brukes de ofte om hverandre. På søk i Google er avlegger faktisk det mest brukt av de to ordene siste 12mnd i Norge.

Stiklinger og avlegger

Salix er særdeles enkel å få til å sette røtter. Stikling satt vann eller rett i fuktig jord gir røtter på et blunk.

Tidligere har jeg brukt benevnelsen stikling, men denne gangen tenkte jeg (som for ordens skyld; er helt feil:-)) at jeg skulle bruke avlegger fordi de to betegnelsene brukes litt om hverandre. Det blir ikke mer korrekt av den grunn så jeg beklager feil info. Her er innlegget med feil benevnelse.

Når vi tar stiklinger og avlegger er begge deler vegetativ formering. Det vil si at vi tar en plantedel fra en morplante som blir en ny selvstendig plante. Både stiklinger og avlegger er genetiske kopier av morplanten, og skal derfor inneha de samme egenskapene.

Stiklinger

Stikling kan tas på ulike måter, og er en plantedel som kuttes av og settes i fuktig substrat som jord eller vann for å slå røtter. Plantedelen kan være en bit av en stilk, et toppskudd, et blad eller en bit av et blad. Prepareringen og behandlingen varierer fra plantesort til plantesort for et vellykket resultat. Når vi setter en stikling vil den raskt starte med sårheling av snittflaten for å beskytte seg mot uttørking samt angrep av sopp og råte. De ytterste cellene dør og det dannes et kallusvev som beskytter sårflaten. Har du noen gang trukket opp en stikling før den har slått røtter kan du se at det er blitt litt klumpete og annerledes overflate der den er kuttet, og som er en forberedelse til et liv på egne ben.

bladstikling

Her er en bladstikling av Kalanchoe beharensis som har utviklet nye skudd fra sårflaten, men også ulike steder på bladet. Disse blir i prinsippet avleggere som kan skjæres løs og plantes når de har utviklet røtter.

Parallelt med sårhelingen foregår en annen prosess hvor plantehormonet Auxin blant annet bidrar til dannelsen av nye røtter. Auxin akkumuleres (samler seg) rett over sårflaten nederst på plantedelen, og hjelper her til med å danne adventivrøtter som etter hvert deler seg videre, og blir til vanlige røtter. Flere steder i planten ligger det latente celler (intitalceller) som kan danne røtter, og når vi tar en stikling vekkes egenskapene i disse cellene ved hjelp av Auxin slik at nye røtter utvikler seg.

stiklinger og avlegger

Her er en stikling av Brugmansia som har stått i vann for å danne røtter. Sårflaten heles og de latente cellene aktiveres slik at røtter dannes.

For å få fortgang i rotingen på en stikling kan vi dyppe sårflaten i et rotingshormon. Dette kan hjelpe på plantedeler som ellers er vanskelig å få til å sette egne røtter. Dessverre selges ikke dette i Norge lenger (i alle fall til privat bruk). Som alternativ har jeg testet med kanel et par ganger. Om det går fortere er jeg ikke sikker på, men tilslaget har vært veldig godt og nesten alle stiklingene rotet seg. Etter hva jeg vet forhindrer kanel også en del sopp og råte.

Avleggere

Avleggere klippes eller deles ikke fra morplanten før den har egne røtter og kan klare seg selv. På egenhånd sprer de fleste plantene seg med frø, og enkelte med vegetativ formering. Korsknapp og Jordbær er eksempler på planter som har naturlig vegetativ formering. De har utløpere som danne nye småplanter.

stiklinger og avlegger

Jordbær har en naturlig vegetativ formering med utløpere som danner nye planter. Når den nye planten har satt rot kan avleggeren klippes fra morplanten og plantes på nytt sted.

Når anlegget for den nye planten på utløperen kommer i kontakt med jorda dannes røtter. Etter at røttene er utviklet kan planten klippes løs fra morplanten. Da har vi tatt en avlegger som er en ferdig plante og kan klare seg selv.

Når vi skal ta avleggere selv er det et par måter som jeg har brukt flere ganger, og som funker godt. Enkleste er å legge ned en gren til bakken med en stein på. Dette gir god kontakt til jorden, og etter litt tid utvikles det røtter. For å få fortgang i rotingen kan vi skrape litt i barken som kommer i kontakt med jorda. Noen sår i barken vil som oftest gi hurtigere utvikling av nye røtter. Når avleggeren har gode røtter kan greinen til morplanten klippes og avleggeren greves forsiktig opp og flyttes. At den er rotet kjennes når du fjerner steinen og grenen fortsatt sitter godt i bakken.

stiklinger og avlegger

Når jeg legger ned en gren med stein beholder jeg bladmassen. Avleggeren vil få alt den trenger fra morplanten mens den setter røtter.

stiklinger og avlegger

Kornell er en enkel plante å ta avlegger av. Grenene som blir lagt ned roter seg relativt raskt. Når røttene har utviklet seg godt kan grenen klippes fra morplanten, og avleggeren er klar

Noen ganger er det ikke mulig å legge ned en gren. Da er den andre metoden og pakke jord rundt stilken slik at den kan rote seg der. Bruker du klar plast er det lett å se røttene når de kommer. Her er det også en fordel å skade barken litt for å få litt raskere roting. Denne metoden krever litt mer tilsyn siden jordklumpen bør vannes med jevne mellomrom. Kan jordklumpen festes et sted det er skygge vil det hele bli enklere, og når det regner vil vann renne langs grenen og ned i jordklumpen.

stiklinger og avlegger

En god neve jord litt plast og lage noen sår i barken. Dette er en metode som funker for å ta avlegger av flere busker og treaktige planter

Stiklinger og avlegger

Jorda pakkes godt og knyttes først nede og deretter oppe som er enkleste rekkefølgen. Husk å holde jordklumpen fuktig. Når røttene er godt utviklet kan grenen klippes av morplanten og avleggeren kan plantes for seg selv.

Stiklinger og avlegger

Uansett hvilken metode du benytter til å lage stiklinger og avlegger er det gøy. Det er i tillegg morsomt å kunne glede venner og familie ved å gi bort fra egen produksjon. På denne måten kan vi videreføre spennende eller spesielt flotte planter, og skulle det gå riktig galt med din egen morplante kan du spørre om å få en avlegger tilbake. Bonusen er nemlig at du har backup!

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Gøy med nye planter:-)

Kilde: UiO.no

Her kan du tipse flere om innlegget:

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)

Facebookyoutubeinstagram