Prydstrandvindel — antagelig det verste ugress i hagen min!

Kampen mot ugress i hagen kan noen ganger oppleves som evigvarende og håpløs. Dessverre har skvallerkålen fått skikkelig fotfeste og tyter nå opp etter vinterdvalen, men en annen rakker som fyker til værs med god vekst er prydstrandvindel, pen å se på, men har et brutalt kvelertak!

Det aller meste ugress i hagen er håndterbart og greit å bekjempe med litt innsats, men det er et par sorter virker nærmest udødelige. To sorter skulle jeg gjerne vært foruten, og de kommer opp igjen uansett hva jeg gjør! Prydstrandvindel eller Calystegia sepium spectabilis er den ene av dem, og fyker til værs så fort jeg snur ryggen til. Den blir også kalt snerle og hører til slekten Calystegia eller snerleslekten.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Prydstrandvindel er er flerårig ugress som sprer seg med kraftige vandrende røtter. Røttene kan dekke et stort område i løpet av vekstsesongen, og kan vandre metervis avgårde under jorda. Nye skudd skyter til værs med jevne og ujevne mellomrom fra rota som er på tur. Både over og under bakken vokser det urovekkende fort.

Hver minste lille bit med rot vil danne en ny plante!

Som ugress i hagen er den brutal

Prydstrandvindel får bortimot 2 meter lange skudd som snurrer vikler seg rundt alt den får tak i, og som ugress i hagen kan den raskt kunne kvele små busker og stauder. I fjor kunne jeg nesten ikke finne igjen en blåbærbusk etter ferien. Den var fullstendig dekket av prydstrandvindel!

Bladene minner om pilspisser og sitter med jevne mellomrom oppover stilken. Blomstene kommer fra bladfestene, og er svakt rosa. Blomsten i seg selv er ganske vakker, men ikke la deg lure. Etter blomstring kan den i tillegg sette frø som hjelper til med spredningen. Hver blomst holder kun en dag eller to før den visner.

Bekjempelse.

Her kommer den store kampen som er krevende, og det er ingen «quick fix». I vanlige hager har vi ikke midler å sprøyte med så dette blir en manuell og mekanisk jobb som til tider kan virke håpløs. Siden de vandrende røttene kan gå dypt i jordlaget, og spre seg i alle retninger er det ikke så lett å finne alt når vi graver.

En fordel er at røttene er helt hvite, de er ganske enkle å se når vi krafser og spavender jorda. Det er viktig at de fjernes. Jeg brenner dem opp eller legger dem i sola til tørk. Ikke i komposten. Ulempen er at røttene er uhyre sprø. Får du tak i en rot og begynner å trekke, vil den ofte ryke før du har fått med hele greia. Hver minste lille bit med rot vil danne en ny plante!

Kampen går ut på å sulte ut røttene. Siden topp og bunn på en plante alltid henger sammen er rota avhengig av vekst over jorda for å vokse (og omvendt). Er vi flinke til å fjerne alt som kommer opp så fort vi ser det og samtidig rufser i jorden og fjerner litt røtter underveis vil etterhvert planten svekkes så mye at den gir opp. Det er en taktikk som tar tid. Etter noen år ser jeg at det er mindre ugress i hagen av denne typen og de skuddene som dukker opp er for det meste mye spinklere.

Har du ikke prydstrandvindel i hagen vil jeg anbefale å være veldig påpasselig så du ikke får den inn, Det er et møysommelig arbeid å bli kvitt den igjen.

Pen å se på men brutal!

Relaterte innlegg:

Dagen jeg fylte hele staudebedet med ugress og frø fra Vassarve. Enkel bekjempelse av ugress som Skvallerkål og Toppklokke uten giftstoffer! Bedre seint enn aldri med å luke og gjødsle staudebedet. Kompostkvern og gjenbruk gjør underverker i hagen.