Pelargonium cotyledonis, en annerledes sort jeg bare måtte ha!
For en del år siden ble jeg introdusert for mer av bredden til pelargoniumslekta. Pelargonium cotyledonis var en av dem jeg fikk se, og den gikk rett i hjertet på meg. På det tidspunktet skjønte jeg at jeg kun kjente til en brøkdel av hva pelargoniumslekta inneholder. En del av slekta jeg falt pladask for var villartene, og aller helst de sukkulente villartene.
Original fra naturen
Pelargonium villarter er de originale sortene som finnes i naturen. De aller fleste pelargonium sortene kommer fra sørlige deler av Afrika hvor de har tilpasset seg klimaet som til tider kan være tøft. En god del av dem kan lagre vann i røtter eller stamme (sukkulente) for å klare tørketid. Det finnes ca 200 arter. Store, små, urteaktige, treaktige, sukkulente og duftende. Variasjonene er kjempestore! De fargesterke sommerblomstene vi snart får kjøpt er stort sett krysset frem fra villarter gjennom mange års utvikling og foredlingsarbeid.
Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)
Pelargonium cotyledonis som også kalles «Old man live forever» var som sagt et av mine første møter med villarter. Den er så og si aldri å få kjøpt, kun en sjelden gang gjennom samlere. Jeg gikk i gang med søk etter frø på nettet. Etter mye leting fant jeg en forhandler som hadde to pakker med 3 frø i hver for en god del penger…. Ja takk sa jeg da, og trakk kortet. Dette er for 3 år siden og det blir nå fjerde sommeren for plantene. I dag har jeg to flotte planter hvor den ene blomstrer for første gang:-) Stiklingsformering er vanskelig og vil ofte skade morplanten, frø er derfor beste formeringsmåten. Planten blir ca 30cm høy og setter sidegrener som danner en fin krone. Med barken ser den ut som et lite minitre eller bonsai. De liker en veldrenert jord og får finest form med mye sol.
Opprinnelse
Pelargonium cotyledonis vokser opprinnelig på øya St. Helena sør i Atlanterhavet. Den er endemisk til St. Helena, det betyr at den kun vokser her opprinnelig. P. cotyledonis er faktisk på rødliste over utrydningstruede arter. Dette er pga. andre og fremmende arter som invaderer deres naturlige voksesteder og på den måten skviser dem ut. Det er en del høye gressarter som sprer seg og kveler de små plantene.
Denne lille «juvelen» i samlingen min er en vintervokser. Det vil si at den vokser og trives når det er litt kjølig, da skal den også ha brukbart med vann. 20-25grader er fin temperatur. Blir det for varmt stopper den opp og går i dvale. Enkelte ganger kaster den også bladene når det blir for varmt. Ofte er det for å unngå fordamping.
Jeg har plantene ute om sommeren og inn i vinterhagen på høsten. Her overvintrer den på mellom 5 og 10 grader. Den får litt vann underveis, men begynte for litt siden å komme med nye skudd. Da øker jeg vanningen og begynner å gjødsle med en svak gjødselblanding. Jeg setter dem ut så fort faren for frost er helt over.
Gøy med det som er litt annerledes!
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)
Her kan du tipse flere om innlegget:
