Bladkaktus og arter av Epiphyllum har fasinert meg i mange år. Ofte er plantene rufsete og lite tiltalende med uregjerlige blader/grener i alle retninger, men når de blomster må vi virkelig stoppe opp. Størrelse, form og noen ganger duft på blomsten er den rake motsetningen av rufsete.

bladkaktus epiphyllum

De fantastiske knoppene rett før de springer ut, Det er verd å sitte oppe for å se dem åpne seg. Foto: Anna Elisabeth Flinstad

Blomstene på Epiphyllum er ofte digre, og utrolig detaljerte med kronblader som ligger lag på lag. Noen av dem har i tillegg en herlig duft. I fjor var jeg så heldig å få stikling fra min kollega som har en Epiphyllum oxypetalum. Hun har også tatt bildene over da morplanten blomstret. Dette er en av kaktusene som ofte blir kalt for «nattens dronning». Navnet blir brukt siden hver enkelt blomst åpner seg på kvelden, og holder kun en natt. Før neste dag starter har de normalt klappet sammen.

Den originale «Nattens dronning» er Selenicereus grandiflorus.

epiphyllum oxypetalum

Min lille stikling som akkurat hadde satt skudd og antydning til blader på sensommeren i fjor

Den lille stiklingen som besto av tre små «pinner» har virkelig brukt sommeren godt, og blitt en flott plante. Håpet mitt er at den neste år skal kunne gi meg blomster. Mesteparten av sommeren i fjor ble brukt på å utvikle røtter, og noen få blader. Etter en overvintring i en vinduskarm uten undervarme ble den satt ut i drivhuset i våres. Her har den hatt en formidabel vekst, og nå skal den inn for ny overvintring.

bladkaktus epiphyllum

Det er ikke så mye som minner om de tre pinnene, på bildet over, som var stiklingen i fjor!

Vekstmedium

De fleste bladkaktus Epiphyllum er epifytter og vokser oppe i trærne.  For litt siden skrev jeg om en annen morsom epifytt her. I grenfestene på store trær samler det seg løv og annet rusk og rask som formuldes, og her kan de vokse. Som epifytt har de derfor noen krav til vekstmedium, det skal være lett og luftig med svært god drenering. Etter min erfaring er en blanding av mose, grov torv, litt bark, evt. kull og vissent løv en god miks for å holde planten på plass og røttene fuktige uten å være våte.

bladkaktus epiphyllum

Blomstene er som lange trompeter som kommer fra areolene (der piggene sitter) på siden av bladet. Utrolige detaljer i blomsten, og med en mengde støvbærere. Foto: Anna Elisabeth Flinstad

Epiphyllum kommer fra tropiske områder i Mellom-Amerika, og liker derfor ikke kulda så godt. En Norsk sommer ute i halvskygge vil gjøre underverker for en Epiphyllum, men overvintringen fungerer best hos meg på rundt 12 grader. Jeg har forsøkt å overvintre for kjølig og mistet flere. En vinduskarm uten undervarme, eller et kjølig soverom fungerer godt. Jeg holder mine bladkaktus veldig lett fuktig med kun en anelse vann i hvileperioden så de ikke skrumper inn.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

rød epiphyllum

Min gamle bladkaktus står ute i halvskygge, og har mengder med blomster hver eneste sommer.

Jeg har en rød bladkaktus som jeg har hatt i bortimot 25 år. Den har ingen duft, men er til gjengjeld overlessa med skinnende røde blomster på ca 15cm i diameter hver sommer. Jeg fikk akkurat tips om at dette er en Disocactus ackermannii som også er en epifytt fra omtrent samme område. Voksemåte og betingelser er derfor ganske identiske. I motsetning til Epiphyllum oxypetalum vil hver blomst på denne stå 4-5 dager, og i sommer har den hatt bortimot 30 spektakulære stk!

Herlige kaktus:-)

Her kan du tipse flere om innlegget:

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)

Facebookinstagram