Huernia — sukkulenten med kanskje de særeste blomstene i samlingen min
Jeg digger sukkulenter! For så vidt digger jeg planter generelt og har gjennom årenes løp hatt mange samlemanier. Sukkulenter fra Sør-Afrika har vært en av «periodene» mine og Huernia er en av de som fortsatt henger med i vinduskarmen sammen med noen Stapelia som er i nær slekt. De har krypende stengler uten pigger, og mange av dem har blomster med ubehagelig duft så det er greit å ikke stikke nesa for nært:-)
Akkurat denne arten fikk jeg tak i som avlegger, men fikk ikke med eksakt navn. Kanskje er det noen som kjenner Huernia godt og vet hvilken dette er? I så fall er jeg takknemlig for tilbakemelding. Jeg fikk tak i den for en god del år siden og det var kun et par skudd som trengtes for få en flott plante. Den starter veksten med opprette stengler som etter hvert blir lange og legger seg utover pottekanten. De krypende stenglene har myke pigger og setter stadig sideskudd. Med jevne mellomrom setter den røtter ned i bakken for å holde seg fast, og for å finne næring. På denne måten danner den fine grupper.
Huernia er nært i slekt med en mer kjent art som heter Stapelia og den litt mindre kjente Hoodia.
Huernia krever mye sol og lite vann.
En mineralsk jord med god drenering er superviktig denne typen sukkulent! Jorda bør hovedsakelig bestå av grus og sand. Om det blir stående vann rundt røtter og stilker er det som regel dødsdommen for alle tre artene. Jeg har mine stående ute i sydveggen med maks sol på sommeren. Plassert helt inntil husveggen er de i tillegg beskyttet mot regn, og på den måten har jeg kontroll over vanningen. De får kun vann en gang i blant når de er tørre, og må aldri stå med vann på skåla! Resten av året står de i den vinduskarmen inne med mest mulig sol. Kaktusgjødsel i vekstsesongen gjør susen.
Et par ganger har jeg vært uheldig med vanningen og alle røtter og stengler råtnet ved basen. Oppdages det i tide kan planten reddes ved å ta toppskudd som ikke er ødelagt enda. La dem tørke noen dager før de legges på en ny frisk og lett fuktig «jord» og vann ytterst forsiktig. En lav og vid krukke er fint til Huernia. En leirkrukke er porøs og vil gi ekstra luft til jord og røtter.
Blomstene går innenfor de fleste brunnyanser, fra nesten hvit til dyp burgunder og ofte mønstret. Fargevariasjonen på blomstene er stor, men duften er som regel like fæl! Lukta er der for å tiltrekke seg fluer som sørger for bestøvningen. Det er noen utrolig morsomme og lettstelte sukkulenter om de får nok lys og lite vann. Perfekt for solveggen!
Gøy og annerledes:-)
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)
Her kan du tipse flere om innlegget:
