De siste dagene i hagen og helgen var fantastisk med strålende sol og god temperatur! Høsten så langt har vært snill med plantene og uten altfor mye frost. Resultatet er en fortsatt blomstring for enkelte og med mulighetene for å plukke inn i vase når vi snart skriver 1. november; for en luksus! Enkel hjelp til staudene er også noe jeg forbereder nå; nemlig ingenting og minst mulig:-)

Hylotelephium spectabile

Oktoberbergknapp er en av de siste staudene som nå står i full blomst

Den enkleste hjelp til staudene våre nå er faktisk å ikke gjøre noen ting. I fjor skrev jeg litt om dette her, men det kom kanskje litt seint. Her er en litt tidligere påminnelse.

japansk dverglønn

Acer palmatum atropurpureum er som et fyrtårn i hagen på denne tiden

Hos meg fikk jeg opp de aller siste georginene i helga, men ellers rydder jeg ikke for mye i staudebedet. Som nevnt tidligere er det fint med plantene som visner slik at bladene legger seg naturlig over de sarte skuddene som venter på en ny vår. Dette er jo slik det foregår i naturen og jeg er tilhenger av å etterligne mest mulig naturlige tilstander for plantene i håp om å lykkes.

Birstorta affinis

Dvergslirekne blomstrer til snøen kommer

De visne plantedelene beskytter. Kombinasjonen av stivere stilker og myke blader gjør at det ikke blir for tett ned mot bakken og neste års skudd får luft. Luftlommene som dannes under gamle blader og snø er også uvurderlige gjemmesteder for insekter som trenger et lunt sted å overvintre. Dette er kanskje den enkleste formen for hjelp til staudene våre. I tillegg har vi glede av høstfargene og enkelte planters blomstring til siste slutt.

sommerblomst

Pyntekurv eller Cosmos bipinnatus er en sommerblomst som står lunt her og blomstrer lenge

I helgen susa jeg rundt med rake, kamera og spade. Det finnes nesten ikke noe bedre enn å pusle rundt en hel dag i sola og alle fargene som fortsatt finnes. Så fort snøen kommer vil det hele dekkes slik at alle gamle planterester er med på å skape et skulpturelt eventyrlandskap.

Myosotis

Myosotis palustris eller vannforglemmegei sto å blomstret for fullt i går

At de gamle planterestene står igjen er den beste påminnelsen for meg! Jeg har en tendens til å glemme hvor ting står og hva som skal komme opp hvor. Det har skjedd mer enn en gang at jeg hakker løs midt oppi ei tue av en plante jeg gjerne vil hatt. Når hukommelsen ikke er på plass og planten fortsatt er gjemt under jordoverflaten er det fort gjort.

Remonterende rose

En av mine rosefavoritter Golden celebration er en remonterende Austinrose som sto i gårsdagens oktobersol

Nyt høsten og la naturen gå sin gang:-)

Her kan du tipse flere om innlegget:

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)

Facebookinstagram