I Kragerø hvor jeg vokste opp er ballastplanter en vanlig betegnelse på flere planter. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det tidligere, men dette er faktisk fremmede arter som i sin tid kom susende over grensene. I gamle dager var det ikke akkurat grensekontroller og forbud slik vi ser i dag, men en helt annen flyt fra andre land. Her er en gammel «innvandrer» jeg har falt pladask for, Murtorskemunn eller Cymbalaria muralis.

Murtorskemunn

Murtorskemunn, Cymbalaria muralis

Siste årene har det vært mye fokus på fremmed arter i Norge Mange planter og insekter kommer over landegrensene og skaper ubalanse. Som hageeier er det viktig å ta ansvar og kanskje ta en liten kikk på svartelisten en gang i blant.

I Norge finnes det ca 200 ballastplanter. I hagen har jeg en liten tass som kommer fra min Oldemors gamle hage i Risør. Murtorskemunn. Dette er en veldig flott og spiselig liten urteplante med morsomt voksemåte. Den finnes også å få tak i på hagesenter.

Ny plante som har begynt å utvikle seg.

Ny plante som har begynt å utvikle seg.

Murtorskemunn vokser i mursprekker og under veldig kummerlige forhold. Bladene minner litt om eføy og er litt tykke. Den er svært lav og har utløpere som fester seg i sprekker på muren. Den danner raskt en fin grønn tue og har lilla små blomster som edelstener gjennom hele sommeren! Bladene smaker litt syrlig. Robust til H8 og klarer både sol og halvskygge. I potte på terrassen er den også super.

Dekker raskt en mur hvor ingenting annet gror

Murtorskemunn dekker raskt en mur hvor ingenting annet gror

Blader og blomster strekker seg normalt etter sola. Etter blomstring og befruktning vil planten sende frøkapselen mot mørke sprekker. Her vil den finne plass å spire. Eneste planten som jeg vet gjør noe av det samme er Peanøtt. Etter blomstring borer den frøene ned i jorden hvor de modnes.

Murtorskemunn

Murtorskemunn

Hva er en ballastplanter? Under seilskutetiden på 17-1800-tallet ble det transportert mye tømmer ut av Norge og sørover til resten av Europa. Seilskutene var konstruert slik at de måtte ha en god tyngde for å ligge riktig i vannet. Uten tyngde i bunnen ble skuta ligge for høyt i vannet og dermed kullseile (vippe rundt) pga feil tyngdepunkt. Løsningen på dette var å fylle opp båten med jord og grusmasser etter å ha losset tømmeret i respektive land. Jordmassene erstattet tyngden av tømmeret og båten kunne seile trygt hjem igjen. Når de endelig kom tilbake til kystbyene i Norge for å hente nytt lass med tømmer ble jordmassene lagt igjen på land. Enkelte ganger var det andre varer fra Europa som erstattet tyngden og kom til Norge. Jordmassene inneholdt mengder med frø og røtter fra arter som ikke har klarte seg i det Norske klimaet, men i lasten var det også noen av blindpassasjerene som stortrives.

Som små juveler i det grønne

Som små juveler i det grønne

Nyt høsten!

 

 

Her kan du tipse flere om innlegget:

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)

Facebookinstagram